Lene Lindland

Utvikling over tid

Portefølje

Her samler jeg oppgaver, bilder og prosjekter fra IKT-studiet ved UiA. Siden viser hvor i arbeidet jeg har vært og hvor jeg er nå, ikke hvor jeg skal ende. Jeg viser både det som er bra og det som har forbedringspotensial, for å holde oversikt over utviklingen min.    

Fotofag

Utvalgte bilder fra høsten 2026

Rødt naust ved stille vann i soloppgang.

Naust i soloppgang

Speilblankt vann gir speilbilde av land og himmel. Horisonten midt i bildet gir symmetri.
50 mm · f/8 · 1/320 · ISO 100

Steinsopp fotografert fra lav vinkel. Skarp sopp mot en myk, utydelig bakgrunn.

Steinsopp

Lavt perspektiv og stor blenderåpning. Lav dybdeskarphet skiller soppen fra bakgrunnen.
50 mm · f/2.5 · 1/320 · ISO 800

Portrett av katt. Skarpe øyne og myk pels gir dybde.

Katteportrett

Fokus på øynene. Lav dybdeskarphet gjør pels og bakgrunn uskarp.
50 mm · f/4.5 · 1/60 · ISO 100

Strå i strandsonen mot blått vann.

Strå i strandsonen

Motlys. Største blenderåpning gir lav dybdeskarphet, og kort lukkertid hindrer overeksponering.
50 mm · f/1.8 · 1/4000 · ISO 100

Vannliljeblader i mørkt vann. Grønt mot blått gir tydelig kontrast.

Vannliljeblader

Komplementærkontrast mellom grønt og blått. Kvisten fungerer som ledende linje.
85 mm · f/6.3 · 1/100 · ISO 100

Piggtråd mot blå himmel. Linjene leder blikket gjennom bildet.

Piggtråd

Lang brennvidde komprimerer perspektivet. Linjene gjentas gjennom bildet.
210 mm · f/11 · 1/320 · ISO 100

Nakent tre mot skyer. En enkel silhuett med mye luft rundt.

Nakent tre

Eksponert for himmelen, slik at treet blir en silhuett mot skyene.
50 mm · f/11 · 1/250 · ISO 400

Lekefigur på bakkenivå. Lav vinkel og grønn bakgrunn løfter motivet.

Lekefigur

Froskeperspektiv. Lav dybdeskarphet skiller figuren fra bakgrunnen.
50 mm · f/4 · 1/250 · ISO 100

Det jeg lærte av
Katt fotografert i flatt lys mot grå bakgrunn.

Katt i flatt lys

Samme innstillinger som katteportrettet. Flatt lys gir lav kontrast.
50 mm · f/4.5 · 1/60 · ISO 100

Nakent tre ved sjøen, undereksponert.

Tre i mørket

Undereksponert. Forgrunnen mangler detaljer i skyggene. Eksponeringskompensasjon eller eksponering for skyggene ville gitt mer tegning.
50 mm · f/11 · 1/250 · ISO 400

Lite ekorn mellom tette greiner.

Ekorn

Fokus ligger i greinene, og motivet blir uskarpt. Enkeltpunkt-fokus og tettere utsnitt ville løst det.
300 mm · f/5.6 · 1/500 · ISO 100

Læringsprosjekt

Løsningsorientert praksis med KI

Dette er et sideprosjekt jeg gjør på fritiden, ved siden av studiet. Studiene gir meg verktøyene, og her prøver jeg dem ut på min egen hverdag. Jeg har satt opp et personlig kunnskapssystem der KI-agenter hjelper meg med planlegging og oversikt. Agentene følger faste regler, jeg godkjenner alle endringer, og arbeidet blir kontrollert av en annen agent enn den som gjorde det. Mye av tankegangen har jeg med fra kvalitetsarbeid: PDCA, kontrollpunkter og dokumentasjon.

Bildene under viser hvordan ukerapporten min, Plan og refleksjon, utviklet seg fra uke 34 til uke 41. Teksten i rapportene er eksempeltekst.

Plan og refleksjon uke 34 med eksempeltekst

Uke 34 · Første utgave, skrevet for hånd

  1. Word-mal. Mørkeblå overskrifter og tunge tabellrammer – alt skrives manuelt.
  2. Timer etter hukommelsen. Tidsbruken per dag ble anslått i ettertid.
  3. «Ikke laget». Det fantes ingen plan å måle mot ennå, så feltene sto tomme.
  4. Hjelpespørsmål. Malen styrer refleksjonen med faste spørsmål.
  5. To do med estimat. Oppgaver og anslått tid, men ingen oppfølging uka etter.
Plan og refleksjon uke 35 med eksempeltekst

Uke 35 · Systemet tar over

  1. Generert automatisk. Plan og refleksjon bygges fra korte daglige notater.
  2. Tid fra avkryssing. Timene telles fra dagsnotatene, ikke etter hukommelsen.
  3. Refleksjon i sitatfelt. Egne vurderinger skilles visuelt fra fakta.
  4. Plan per dag med klokkeslett. Neste uke bygges fra timeplanen.
  5. Løse tråder. Alle kommende frister samlet ett sted.
Plan og refleksjon uke 36 med eksempeltekst

Uke 36 · Oppsummering og leverte oppgaver

  1. Oppsummering øverst. Hele uka i ett avsnitt før detaljene.
  2. Lørdag til fredag. Uka telles nå fra lørdag, så helgearbeid kommer med.
  3. Fargekode. Grønn i tide, gul etter frist, rød ikke levert.
  4. Semester hittil. Løpende telling av leveranser.
  5. Neste uke som tabell. Faste tidsblokker i stedet for punktliste.
  6. Avkrysset i løse tråder. Det som er gjort, vises med kryss.
Plan og refleksjon uke 37 med eksempeltekst

Uke 37 · Strammere farger og bekreftet status

  1. Dypere salviegrønn i stedet for lysere farger.
  2. Bekreftet i læringsplattformen. Leveranser med dato og godkjenning, ikke bare egen hukommelse.
  3. Hele uka i én tabell. Oppgave i hver tidsblokk.
  4. Frister med klokkeslett. Nøyaktig tidspunkt for levering.
Plan og refleksjon uke 38 med eksempeltekst

Uke 38 · Plan mot virkelighet – fasiten

  1. Ny typografi. Nøytral skrift og mer luft mellom elementene.
  2. Plan mot faktisk. Forrige ukes plan står rett ved siden av det som skjedde. Avvik blir synlige i stedet for skjulte.
  3. Timer på én linje. Tidsbruken samles i én kompakt oppsummering.
  4. Forklaring på fargekoden. En egen linje forklarer hva fargene betyr.
  5. Bra og bedre. Evalueringen deles i to kolonner, slik at forbedringene blir konkrete.
  6. Del B med egen overskrift. Planen for neste uke får samme tydelige del-merking som del A.
  7. Fra erfaring til plan. Det jeg lærte denne uka, styrer neste ukes plan.
Plan og refleksjon uke 39 med eksempeltekst

Uke 39 · Fast mal med automatiske fakta

  1. Tydelig periode. Undertittelen sier hva tilbakeblikket og planen gjelder.
  2. Markert del-overskrift. Fargeflate og kantlinje deler Plan og refleksjon i del A og B.
  3. Plan og faktisk hentes automatisk. Jeg fyller bare inn det som mangler.
  4. Gjort og gjenstår. To kolonner viser hva som er ferdig.
  5. Planlagt mot faktisk tid. Timene sammenlignes side om side.
  6. Frister med stengetid. Både frist og når innleveringen stenger.
Plan og refleksjon uke 40 med eksempeltekst

Uke 40 · Samme mal, kortere svar

  1. Enklere del-overskrift. Kraftigere tittel, uten fargeflate.
  2. Planlagt arbeid som liste. Hva som var tenkt, dag for dag.
  3. Bra og bedre i én setning. Kortere, mer konkrete vurderinger.
  4. Tid × dag. Neste uke vises som et rutenett med tidsblokker.
Plan og refleksjon uke 41 med eksempeltekst

Uke 41 · Stabil rutine

  1. Samme grunnmal. Oppsettet fra uke 40 fungerer og videreføres.
  2. Kortere refleksjon. Én tydelig innsikt i stedet for lange avsnitt.
  3. Erfaring styrer planen. Det jeg lærte, blir faste økter i neste ukes plan.
  4. Timeplan og egne økter i samme blokk. Undervisningen (grå) og mine planlagte økter (fet) vises sammen.
Les mer om prosjektet her
Utgangspunktet

Hver fredag leverer jeg en «Plan og refleksjon» i studiet. Den er en refleksjon over hvordan uka gikk, og en plan for neste uke. UiA bruker opprinnelig PER-strategien: planlegge, evaluere og reflektere. Med bakgrunn fra GFSI-standarden FSSC 22000 er det naturlig for meg å bruke PDCA (Plan, Do, Check, Act), en kjent syklus for kontinuerlig forbedring. Fra Fagskolen har jeg også med meg KISS (Keep It Stupid Simple), som jeg har i bakhodet når jeg utvikler systemer og organiserer arbeid.

Første utgave var en Word-mal. Denne fylte jeg ut manuelt, og timene ble beregnet basert på notater eller etter hukommelsen. Frister og kursmateriell lå i flere ulike systemer og dokumenter, og det tok mye tid og mental kapasitet å samle, strukturere og planlegge, samtidig som jeg skulle reflektere, evaluere og forbedre.

I uke 35 bestemte jeg meg for å lage et system som samler informasjonen automatisk, der jeg bare logger og krysser av det jeg gjør hver dag.

Underveis
  • August: Oppdaget Obsidian og satte opp et dagsnotat der jeg krysser av oppgaver, og timene summeres automatisk.
  • Tidlig september: Uka går fra lørdag til fredag. Plan og refleksjon for uke 36–37 var den første som ble laget automatisk.
  • September: Samlet alle frister i én liste, slik at en avkrysning gjelder overalt.
  • Slutten av september: Laget en fast mal. Systemet sjekker at alt er ført før rapporten lages, og jeg godkjenner den.
  • Oktober: Planen legges inn i kalenderen og justeres etter hvordan uka gikk.

Utfordringer underveis:

  • Samme oppgave måtte krysses av i flere kilder. Løsningen ble å sørge for at systemet bygger på én kilde som speiles i alle notater.
  • Private gjøremål ble medregnet i rapporten. Dette endret jeg, slik at bare studietid telles.
Læringsutbytte så langt

Jeg skriver mine egne vurderinger og refleksjoner. Systemet gir meg påminnelser om hva som har skjedd i uka og lager en beskrivelse av den. Det gjør at jeg repeterer uka, og jeg reflekterer mer enn før. Rutinearbeidet tar mindre tid og plass i hodet, og den kapasiteten bruker jeg nå på repetisjon og refleksjon.

Hver opplysning bør ha én eier. Frister kommer fra Canvas, timeplanen fra skolens kalender, og refleksjonen er min. Ligger det samme flere steder, blir det fort feil.

En «ferdig» rapport er aldri helt ferdig. Derfor går jeg nøye gjennom utkastet: jeg leser korrektur, kontrollerer at alle punkter er med, og at beregningene for uka er riktige. Neste steg er å beskrive disse rutinene, slik at en agent kan overta kontrollen. Da kan systemet forenkles, effektiviseres og forbedres uke for uke.

Da jeg sammenlignet og evaluerte rapportene, så jeg flere funksjoner som har forsvunnet utilsiktet i endringene og korrigeringene underveis. Arbeidet med å beskrive prosjektet her har allerede avdekket små feil og mangler, og disse skal implementeres igjen.